Intelligent design vinner en annen nobelpris
Michael Egnor; 8. oktober 2018
Oversatt herfra.
Bilde 1: Linus Pauling, Nobelprisvinner, ved Oregon State University via Flickr (beskåret).
Mine kolleger på Discovery Institute har skrevet fantastiske kommentarer ( her, her og her) på den nylige Nobelprisen i kjemi som ble tildelt for å bruke evolusjonært design til bioengineer-molekyler. Denne Nobelprisforskningen er en annen anerkjennelse av design-slutningen som en viktig komponent i biologisk forskning.
Vitenskapelig slutning og vitenskapelig Metodologi
Som dette banebrytende forskningen demonstrerer, er intelligent design både en vitenskapelig slutning og en vitenskapelig metodikk. Design-slutningen er denne: Intelligent virksomhet er tydelig i noen aspekter av biologisk struktur og funksjon. Vi kan med rimelighet komme ut fra den vitenskapelige studien av noen aspekter av levende ting som uintelligente årsaker (dvs. tilfeldige mutasjoner og ikke-styrt naturlig utvalg) ikke fullt ut kan ta gjøre rede for den spesifiserte kompleksiteten som observeres i organismer. Mange strukturer og prosesser i levende ting er så komplekse og funksjonelt utførlige at de ikke kunne ha utviklet seg ved ikke-styrte darwinistiske mekanismer. Den genetiske koden, den intrikate nanoteknologien (proteinsyntese, energi-metabolisme, etc.) i levende celler, hvis kompleksitet overgår noe som ennå er utviklet av menneskelige ingeniører, og den omhyggelige fysiologiske orkestrering av milliarder celler i hele organismer er bare noen få av de myriade eksempler på biologisk virkelighet som den mest fornuftige vitenskapelige forklaringen på, er intelligent virksomhet.
Intelligent design støttes kraftig av moderne vitenskapelige bevis - bevis på for eksempel den forbløffende kompleksiteten av intracellulær metabolisme - det var ikke kjent for Darwin og hans samarbeidspartnere fra det 19. århundre. Darwinismen, i den grad det er en sammenhengende teori og ikke en tautologi, kan utgjøre enkelte enkle aspekter ved biologisk forandring og mangfold, men moderne biologisk vitenskap avslører umiskjennelig bevis for design i levende organismer. Det er helt rimelig å konkludere at Darwin, om han levde i dag og var klar over den forbløffende nanoteknologien i levende celler, ikke ville være en darwinist. Moderne neo-darwinismen er helt ut et ideologisk prosjekt, maskert som vitenskap.
Formål i biologi
Intelligent design-vitenskap, er i tillegg til å gi den beste forklaringen til noen aspekter av biologisk struktur og funksjon, også en vitenskapelig metodikk , og det er denne metoden som Drs. Arnold, Smith og Winter har brukt i deres Nobelpris-vinnende arbeid. Intelligent design er slutningen at det er formål/hensikt i biologien. Strukturen og funksjonen til levende ting manifesterer mål og hensikter - effektiv bruk av metabolske substrat, nøyaktig replikasjon av genetisk materiale, immunitet mot smittsomme organismer, blant mange andre teleologiske prosesser. Design-slutningen inspirerer oss til å se nøye og konsekvent etter formål i biologiske strukturer - det vil si å spørre " Hvorfor er DNA en dobbel helix med ombyttbare baser?", "" Hvorfor har nevronale stier synapser? "" Hvorfor er fotoreseptorer lokalisert på baksiden, i stedet for på framsiden, av netthinnen?"
Design-slutningen inspirerer oss til å lete etter formålet med "søppel-DNA", i stedet for å anta, som darwinistisk evolusjon feilaktig impliserer (viser det seg) at "søppel-DNA" ikke har noen funksjon. Gang på gang har hensikten med formålet vist seg å være vesentlig for den vitenskapelige forståelsen av biologiske prosesser.
Vurder hjertet
For et rudimentært, men påfallende klart eksempel, vurder hjertet. Hvordan ville vi studere hjertet hvis vi ikke var oppmerksom på formålet ? Tross alt kan vi karakterisere hjertet på flere måter: det fyller brystskilleveggen, det lager lyder, det hindrer lungene i å klappe sammen, det gir kardiologer beskjeftigelse, etc. Det er bare ved å studere hjertets hensikt - at det pumper blod - som vi kan drive meningsfylt vitenskap. Hensikten med formålet - som er inngangen til design - er det uunnværlige trekket ved biologisk vitenskap.
Doktorene Arnold, Smith og Winter oppdaget en genial måte å designe biologiske molekyler for bestemte formål. De brukte tilfeldig variasjon av den typen som forekommer i naturen - den typen variasjon som ikke oppnår biologiske formål - og ved å anvende intelligent utvalg av molekyler som er egnet for designernes (forskerens) formål, kunne de konstruere biomolekyler for bestemte oppgaver med bemerkelsesverdig effektivitet og effektivitet.
Doktorene Arnold, Smith og Winter brukte intelligent design-metodikk på biologisk vitenskap for å overskride formålsløse, uintelligente darwinistiske mekanismer. Deres bruk av intelligent design-metodikk er bare den siste bemerkelsesverdig vellykkede anvendelsen av designslutningen for biologi. Funnet av strukturen og funksjonen til DNA fra Watson og Crick var for eksempel kritisk avhengig av slutningen til at det var et formål - et design - ved strukturen. DNA-strukturen måtte redegjøre for formålene som DNA oppnår (kodende proteinstruktur, replikering av genomet, etc.).
Pauling og andre prisvinnere
Linus Paulings banebrytende arbeid om proteinstrukturer tidlig på 1900-tallet (som han vant Nobelprisen) for, var avhengig av hans korrekte oppfatning av at strukturen til et protein må utgjøre det formål proteinet tjener i celle-metabolismen. De fleste Nobelprisene i bio-vitenskap har blitt tildelt forskere som brukte design-slutningen mye i sitt arbeid - fra Golgi som avslørte mye av neuroners struktur og funksjon, til Dale og Loewi som studerte kjemisk overføring av nerveimpulser til Holley, Khorana , og Nirenberg som studerte den genetiske koden og mekanismen for proteinsyntese, til Axelrod som studerte synaptisk overføring, til Kandel som undersøkte signal-transduksjon i nervesystemet, til Békésy og Bárány som fremhevet sneglehus og balanse-funksjon.
Ingen av disse forskerne brukte noen slutning til tilfeldighet eller formålsløs biologisk funksjon. Alle ble styrt fra slutning til hensikt og design. Ingen vitenskapsmann har noensinne vunnet en nobelpris for forskning som er begrenset til en darwinistisk vinkling - det vil si et ikke-intelligent - perspektiv på biologisk funksjon. Hensikten med formålet - inngangen til design - er det som styrte så mye av den beste biologiske vitenskapen i den moderne æra.
Tydelig, men ofte implisitt
Designslutningen er åpenbar, men ofte implisitt, fordi eksplisitt anerkjennelse av design i biologi har medført (og fremdeles medfører) betydelig karrierefare på grunn av de ideologiske forpliktelsene til darwinister som har herredømme over jobber og tilskudd. Likevel er den darwinistiske slutningen til tilfeldighet og mangel på hensikt i biologi, en vitenskapstopper, en levning fra diskreditert 1800-talls vitenskap, som regjerer som dogme i biologi, av ideologiske, snarere enn vitenskapelige grunner. Den beste forskningen i moderne biologi er motivert av design-slutningen, enten eksplisitt eller implisitt.
Den flotte forskningen som ble sitert i årets Nobelpris for kjemi, viser igjen at evolusjon, styrt av intelligent design - enten i naturen eller i laboratoriet - er forbløffende kreativ. Design-slutningen gir oss mulighet til å oppsøke formålet med biologiske systemer. Videre, som doktorene Arnold, Smith og Winter har vist så elegant i sitt Nobelprisvinnende arbeid, at vi kan bruke design-slutningen til å konstruere biomolekyler på nye og bemerkelsesverdig effektive måter. Intelligent virke gjennomsyrer levende ting, og vår beste forskning styres av vårt ønske om å forstå og sette i bruk den intelligente design som driver evolusjon og gjennomsyrer biologi.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund